Et himmelsk vesen blir straffet med en pisk, huden deres blir rød mens de roper ut i smerte. Intensiteten bygger seg opp mens piskingen fortsetter, og viser våpenets kraft og den straffede englens underkastelse.
I et rike der himmelske vesener regjerer som øverste, befinner et himmelsk vesen seg i en intens straff. Herskeren, en streng disiplinær, bestemmer seg for å gi en streng pisking som middel til korreksjon. Det himmelske vesen, utsmykket i himmelske kapper, er bundet til et trekors, med ryggen blottet for piskingen. Herskeren, som bruker en pisk av guddommelig materiale, leverer slag etter slag, hver og en kraftigere enn den siste. De himmelske vesenene roper av smerte gjennom det eteriske planet, men de forblir standhaftige, tar imot sin straff med nåde. Herskeren, drevet av et behov for disiplin, fortsetter å piske det himmelske vesen, ryggen deres en rå, blødende masse av kjøtt. Synet av det himmelske vesen i en slik pine sender en spenning av nytelse gjennom herskeren som fryder seg over makten de utøver. Denne intense scenen med pisking tjener ikke bare som straff, men også som et testament til den rå, primære naturen av makt og nytelse.